Lenkene fører til MediaLTs prosjektsider.

UNIverselt utformet FILM (UNIFILM)

Hovedmålet i UNIFILM-prosjektet var å teste ut hvordan synstolking og lydteksting kunne kombineres i en utenlandsk film. Dette ble testet på den spanske filmen Den tyske legen (Norges første synstolkede og lydtekstede utenlandske film).

Synstolk nETT på kino (SETT på kino)

I prosjektet SETT på kino ble avansert lydteknikk tatt i bruk for å distribuere synstolking i kinosaler. En teknikk som ikke krever noe fra kinoenes side, og som gjør at synshemmede kan gå på hvilken som helst kino der filmen vises å få med seg synstolkingen. Systemet ble testet på filmen Blind vinteren 2014.

Synstolk nETT (SETT)

I SETT-prosjektet testet MediaLT ut nye løsninger for distribusjon av synstolking i teatre, kinosaler og lignende. I November 2013 ble en testforestilling gjennomført på Nationaltheatret med vellykket resultat. Noe som førte til at Nationalteatret kjøpte inn systemet Movietalk, og nå tilbyr utvalgte teaterforestillinger med synstolking.

FREmtidens Synstolking (FRES)

Før FRES-prosjektet dreide synstolking i Norge seg i all hovedsak om norsk film. Derfor var det viktig å få gjennomslag for synstolking på nye arenaer som kino, teater, TV og internett. En målsetning FRES-prosjektet har lagt et viktig grunnlag for.

Film mellom ørene

Synstolkingen gjøres i etterkant av at en film er produsert. Blir filmopplevelsen bede og reduseres behovet for synstolking, dersom filmen tilrettelegges allerede fra starten av. Det var kjernespørsmålet i prosjektet Film mellom ørene. Ekstra dialog og lydeffekter ble lagt til i lydbehandlingen av filmen Bestevenner, for å teste ut dette spørsmålet. Svaret fra brukerne var: Ja, takk begge deler. Det vil si at en bevisst lydbehandling øker filmopplevelsen for synshemmede, men den reduserer i liten grad behovet for synstolking.

Lydtekst

I Lydtekst-prosjektet gjennomførte MediaLT i samarbeid med NRK de første forsøkene på lydteksting i Norge. Prosjektet var også banebrytende for synstolking. De første synstolkene ble utdannet, og for første gang ble en norsk film synstolket.

Synshemmede Voksne og Elektroniske Interaktive Pekebøker (SVEIP)

I SVEIP-prosjektet utviklet MediaLT elektroniske bøker, som gjorde det mulig for synshemmede å kommunisere med seende om bilder. Prosjektet førte blant annet fram til Norges første synstolkede produksjon: Videoboken Fritt fram for Asgeir. Asgeir Borgemoen synstolker selv videoklippene i boka.