Synstolker norske Oscar-nominerte filmer

Filmplakaten til Veiviseren

Nesten ingen av de «store» norske filmene er synstolket. Det ønsker vi i MediaLT å gjøre noe med. Vi synstolker nå derfor norske Oscar-nominerte filmer.

Fra og med 2017 innførte norske myndigheter et krav om at alle nye norske filmer som får støtte fra Norsk filminstitutt, må synstolkes. Kravet har gitt stor effekt. Før 2017 ble det årlig synstolket to til tre norske filmer, mens det i 2017 ble synstolket ca. 30 norske filmer.

Filmene Veiviseren, Søndagsengler og Elling

Men hva med filmene før 2017? Dessverre tror vi ikke det er realistisk å få synstolket alle eldre norske filmer. Som et minstemål synes vi imidlertid synshemmede bør få tilgang til de historisk sett største norske filmene. Hvilke som er «de største», kan være vanskelig å avgjøre. Den beste måten å bedømme dette på, er etter vår mening å se på hvilke norske filmer som har vært Oscar-nominerte. Det er filmene:

  • Kon-tiki (dokumentaren fra 1951, og spillefilmen fra 2013)
  • Ni liv (1958)
  • Veiviseren (1987)
  • Søndagsengler (1996)
  • Elling (2001)

I 2013 synstolket vi spillefilmen Kon-tiki, og i 2017 Den 12. mann (en ny versjon av filmen Ni liv). Derfor har vi valgt å prioritere de tre andre filmene. Synstolkingen er et spleiselag melllom Blindemissionen IL og oss i MediaLT, der Blindemissionen IL bidrar med 75 prosent, og vi i MediaLT med 25 prosent. Vi takker Blindemissionen IL for støtten til arbeidet.

Veiviseren

Veiviseren var den første samiskspråklige spillefilmen som ble produsert. Det å lage en film på samisk ble først sett på som urealistisk, men regissør Nils Gaup motbeviste alle innvendinger. Filmen ble en av de største internasjonale suksesser norsk film har hatt. Filmen tar for seg den tusen år gamle legenden om ungguten Aigins kamp for å redde seg selv og sitt folk fra de hensynsløse tsjudene.

Søndagsengler

Filmen Søndagsengler er basert på Reidun Nortvedts roman «Søndag». Hovedpersonen Maria er datter av en prest, og har vokst opp i et strengt religiøst hjem. Farens strenge gudsbilde og menighetens svartsyn tar hun avstand fra. Hun stiller spørsmål om det ikke finnes en kjærlig Gud. Svaret finner hun hos den forståelsesfulle kirketjeneren Fru Tunheim, som sier at det finnes en Gud også for dem som faller utenfor det pietistiske livsmønsteret som er stedets ideal. Maria er tiltrukket av vennenes utprøving av det som er forbudt. Hun vil gjerne være en del av gjengen, samtidig har hun styrke til å sette sine egne grenser og stå for det hun mener er rett.

Elling

Filmen Elling er basert på den tredje romanen av Yngvar Ambjørnsen om Elling: «Brødre i blodet»Fra en skjermet tilværelse på Brøynes behandlingshjem, møter vi Elling og Kjell-Bjarne som med ett skal klare seg alene i en trygdeleilighet på Majorstuen i Oslo. De to kameratene sliter imidlertid med engstelse og angst, og alt er derfor ikke like hverdagslig og enkelt. Det kan være tøft nok å forlate leiligheten. Et mareritt å gå i butikken. Utenkelig å nærme seg kvinner. Etter hvert våger de seg imidlertid ut for å overvinne utfordringene.

Vi kommer tilbake med informasjon om hvordan du kan se filmene med synstolking, når synstolkingen av de tre filmene er fullført.


Kommentarer er stengt.